1:
Nei, helt ukjent.
2:
Brygging av [_maltøl] har nok sluttet
omkr. århundreskiftet 1900 eller noe før. Jeg
kom som seksåring hit til bygden i 1897, men
har ikke sett noe til eller hørt om brygging
av maltøl her. Gårdbr. Svend Østby, innfødt
Kråkeling høyt oppe i 60 årene med interesse for
historie og tradisjoner, er enig med meg i at
brygging av maltøl tok slutt noe før
1900: Han kan dog fortelle om en, stasjons-
mester Fasting (stril), som fortsatte hermed
til sin avgang omkr. 1912. Da det ellers var
slutt med det hos det alm. bygdefolk, kan
S. Østby ikke erindre hvordan bryggingen
foregikk.
3:
Årsaken til at bryggingen sluttet var
(etter Østbys og andres mening) at folk likte bedre
det kjøpte øl, man sparte arbeide, under all
bykjøringen av landbruksprodukter til Oslo fikk
kjørerne smak på byølet, særlig bayerøl.
Innflytelse fra forskell. organisasjoner er
[s. 2]
temmelig utelukket, da avholdsorganisa-
sjoner ikke har eksistert her i bygden og
heller ikke andre foreninger med avhold
som formål.
4:
Brygging av sirupsøl med eller
uten humle har vært drevet og drives
nok noe ennå. Man kokte sammen
sirup og vann med sukker og hel inge-
fær, hel nellikk ble lagt nedi væsken
i en pose og helt til slutt gjær.
Her gis en gammel oppskrift på sirups-
øl:
15 l. vann, 1 fl. bayerøl, 1 kg farin,
hvorav omtr: 1 skje brunes til farve. Bland-
des sammen kaldt og tappes på flasker
med en gjærbite stor som en ert på hver
flaske. Settes bort 3-4 dager.

5:
Øl av "Tomtens" hj. brygg brukes. Min
hustru lager et helt fortreffelig, velsmakende
og sunt øl av "Tomten", men man kan også
bli servert hjemmelaget øl som er mindre
enn godt.

6:
Det er, såvidt jeg kjenner til det,
bare til jul at man lager øl på
den nye måten.
[s. 3]
Da tradisjonen om den gamle hjemme-
brygging er såvidt utvisket som den er,
må besvarelsen av dette og de følgende
avsnitt bli ufullstendig. Jeg holder meg
til hva hr. S. Østby og gbr. M. Ruud (80 år) har
kunnet fortelle.

7:
Arbeidet med å skaffe malt og sørge
for groning og maling falt på mannfolkene,
mens resten, i henhold til den vanlige for-
deling av husarbeidet ble overlatt kvinnfolke-
ne.
10:
Såvidt vites bare til jul.

C.
13:
Da bygg vanligvis ble dyrket på gårdene
laget de iallfall i eldre tider maltet selv.
I den senere tid ble nok noe kjøpt ved
bryggeriene.
D.
[-Hr.] 34.
Hr. Østby kjenner til at der ble dyrket
humle i bygden.
37:
Bær av [_einer] ble brukt.

E.
38
Navnet [_roste] eller rostekar er kjent. Østby
minnes at karet hadde 3 ben og tapphull
på siden ved bunnen.
[s. 4]
45:
Ordet [_meske] er kjent.

38:
At der ble bredt et åkle over er sikkert.
(Jeg så det som smågutt på Nordby i Våler omkr.
1895:
56:
Medisinsk bruk av vørter ukjent.

F.
69:
Erindringen herom temmelig usikker.
De foran nevnte personer mener at gjæren
ble [_tørket].
76:
Stm. Fasting serverte øl på venteværelset.

G.
Tør ikke besvares.

H. Mjød.

101:
Det huskes at man laget mjød av
avfallet fra bikuben, men om fremgangsmåten
er erindringen usikker.
Man kjenner [-_ikke] til at øl av sukker
eller sirup ble kalt for mjød.
Mjød som medisin - ukjent
103:
Mjød ble regnet som kvinnedrikk.

• o -
  Kråkstad 2. jan. 1953.
  Ærbødigst
  Osc. Nordby