1: Nei. Er nå helt forlatt.
2: Ble slutt omkr. sist århundre skifte.
3: Ble slutt visstnok bare av den grunn at
sirupsøl er langt enklere å fremstille.
4: En kokte en passende blanding av
vann og sirup, og efter avkjøling
til passende temperatur ble
tilsatt gjær i passe mengde for å få
"styrke" efter ønske
5: Mange lager fremdeles hjemme-
brygg (Tomtens).
6: Vel mest til jul. Mange lager
også til sommerdrik

7: Maltlegging, tørking og grøping
av maltet ble vanlig utført av
karfolk. Selve bryggingen ble
utført av kvinnfolk
8 Husmoren var som regel opp-
lært i bryggingen og foresto denne.
9: Som regel brygget hver for sig.
10 Var alminnelig til jul. (Ikke
andre tider).
11 Var visstnok alminnelig å
[s. 2]
brygge 1 tønne øl (Øltønnen var oftest
mindre enn 150 liter)
12: Ble ofte slik at en væsentlig del
av ølet ble igjen til våren - og ble
da ubrukelig

13: Maltet laget de selv
14: Hvis vedk. selv hadde følgende 3
sorter korn, ble visstnok helst brukt
1/4 rug, 1/4 bygg og 1/2 havre
15: Ble brukt alminnelig bra korn.
16-19. Ble benyttet en bordlem med
passe høi ramme omkring - ofte en
gammel dørkarm. Her ble kornet lagt i
jevnt tykkt lag - visstnok omkr. håndsbredde
tykkt - fuktet med vann og plasert
på et passe varmt sted, oftest i fjøset
20: Ble bredt kle over
21-22. Ukjent her.
23: Groen be godt og vel lang som kornet.
24: Maltgroen.
25: Visstnok bortimot 1 uke
26: Har ikke fått opplyst at groen ble skilt fra.
28: Maltet ble tørket pa kjone - et hus
i to etasjer, overkjone og underkjone.
I underkjonen var ovn gjort av stein-
heller. Her ble fyrt. Her var liten høide
under loftet - såvidt mannshøide.
I loftet var en åpning i husets lengde-
rettning, ca 20 cm bred - med 1 bord satt
på kant på hver side - midt efter huset
og rett over ovnen, her gikk varmluften
opp. Ca 1/2 meter opp for denne åpning
[s. 3]
og i rettning med samme - innfelt
i begge endevegger - var en tykk
stokk (kalt "Bjørn") med nedfeldt
spor (eller plan) på begge sider. Langs
begge langvegger var tilsvarende spor
innfelt i veggen, litt lavere enn i
Bjørnen. Her ble lagt "Spili" (tykk l.)
med anlegg i hver ende - d.v.s. i Bjørnen
og i langveggen. Dette Spili besto av
ca. 2 cm. tykke og en ca 8 à 9 cm brede bord
lagt med ca 1 cm. åpning mellem hver.
Oppa dette Spili ble det grodde maltet
lagt til tørking. Tørking av malt tok
i alm. 1 à 1 1/2 døgn
Korn til mjøl ble i eldre tid også
tørket på kjone. Likeså tørking av
lin. Over-kjonen var ca 1 meter
lenger enn under-kjonen - var utbyggd
på den siden hvor inngangsdøren var

• dette for å ha plass foran tørke-
  innretningen. Kjonen var plassert
  i bakkeskrent for såvidt mulig å
  ha vannrett inngang til overkjonen
  og desuten en lun plass for under-
  kjonen og fyringen. Inngang til
  underkjonen var under ovenfor nevnte
  utbygg
  31: Skulde nærmest hva vi vil kalle for grøpes
  33: Vites ikke å ha vært alminnelig.

34: Folk her i bygden kjøpte humlen
i Christiania
37: Ukjent her.
[s. 4]
38: Rosten, bryggekaret og øltønnen
med "tretta" (trakt) (for å få tømt ølet i
tønnen)
39: Mest alminnelig med bruselåg.
Har ikke fått opplyst at det ble brukt svovl.
40 Ble brukt bruse (einer) og trestikker
vel mest alm. av gran, lagt på skrå ned
mot tapphullet og oppå ble lagt rughalm
41: Tapphullet var på framsiden. Her
var kran av tre. alm. kalt "Ture" som
ble stengt med "tappen" som ogsa var
gjort av tre
42-60. Spørsmålene har jeg forelagt mange
av de eldre her i bygden. Jeg har ikke
kunnet få noe tilfredsstillende svar.
Jeg forstår det slik at fremgangs-
måten her i bygden visstnok har vært
følgende: Maltet ble hatt opp i
rosten - oppå rughalmen - så ble
jevnlig skvettet kokhett vann med
en øse over maltet. Dette ble holt
på med - og vørteren som rant ut
av rosten ble oppvarmet og skvettet
over på ny flere ganger - intil en
fant at det ikke var mere å få
ut av maltet. Vørteren som skulde
benyttes til vørterkake fikk en
ekstra koking for å bli tykkere
61: Melkevarm (ca 35 º C) Hadde karet
stående inne i eldhus mens det "gikk"
(gjæret)
63: "Gang" Ble så langt tilbake som noen
har hørt omtale her kjøpt på bryggeriene
til hver brygging.
[s. 5]
65: Ble tildekket med et rent klede
66: Til det ikke hørtes susing lenger
67 Det dannet sig små bobler oppå og
hørtes susing
72 Var visst nok at det sluttet med å
dannes bobler
73: Å skake opp ølet
81: Ble mest alminnelig lagret i kjelleren
Ble vissnok mindre godt efter et par
måneders tid